Herlig stemning på Seriefestivalen
Oppdatert: 29. aug. 2024
Lørdag arrangerte Bladkompaniet seriefestival for tredje gang. Fire forfattere, nitti publikummere og musikalske innslag gjorde den regnfylte formiddagen til en koselig formiddagsfest.
Norske serier har en stor plass i mange leseres hjerter, godt representert av kjente forfattere som Margit Sandmoe, som har 100-årsjubileum i år. Men serieforfatteriet lever i beste velgående, og innholdet mer variert enn mange tror.
Dette beviser forfatterne Kaja Nylund, Marte Csandl-Eriksen, Stine Langetangen og Christin Grilstad Prøis da Seriefestivalen fant sted i bakgården på Bar Babylon lørdag formiddag.
Å skrive flere serier parallellt
Å være serieforfatter er hardt arbeid. Du skal gjerne levere rundt seks bøker i året, alle på rundt 250 sider hver. Det er nok til å ta pusten fra enhver, men ikke nok for Kaja Nylund.
Siden debuten Rebecca i 2013, har Kaja Nylund skrevet hele 120 bøker! Det er i snitt mer enn ti bøker hvert år.
Hun har utgitt en rekke romanserier, blant annet Perlemor, Nordavind og Madame Blonde, og nå er hun klar med serien Lavendelpiken. Til enhver tid skaper hun minst to serier parallellt. Det krever en høy skrivekapasitet, og ikke minst en viss form for planmessighet — evnen til å tenke strukturert og langsiktig.
Kaja beskriver at hun har et køsystem i hjernen — når ett prosjekt er ferdig, går et annet inn. Idéene rykker stadig framover i køen.
"Når du skriver lange serier, lever du med personene i årevis", sier Kaja fra scenen: "De blir en ekstra familie, som reelle mennesker som tenker og føler som oss".
Kaja husker blant annet en fisketur på Senja, der hun ikke greide å få stemmen til en av karakterene sine, Adam i serien Perlemor, ut av hodet, og måtte opp i teltet og skrive ut tankene for å få fred til å fiske. Dette er noe mange som skriver kan kjenne seg igjen i!
Kaja Nylund elsker Nord-Norge, og bøkene hennes bærer preg av dette. Havet er som en egen hovedperson i historiene hennes, sier hun. Og hun bruker sansene for å beskrive naturen så den blir levende for leseren.
"Jeg elsker det jeg gjør", sier Kaja Nylund fra scenen. Det er det ingen tvil om.
Drømmen om et annet liv — Mjøsa på 1800-tallet
Marte Csandl-Eriksen debuterte i 2019 med serien Kjære Lilly, og er nå i gang med en ny historisk serie, Rosens hemmelighet, der handlingen utspiller seg i Mjøsa-traktene på slutten av attenhundretallet, med Mjøsa, Skibladner og Stange som kulisser.
I Rosens hemmelighet befinner vi oss på Eidsvoll i året 1877, midt i den industrielle revolusjon. Dette er tiden hvor jernbaneutbyggingen i Norge pågår for fullt, og de er i ferd med å fullføre den manglende strekningen som kan ta folk hele veien fra Kristiania til Trondhjem.
Siste halvdel av attenhundretallet er viktig periode i norges historie, ikke bare politisk, men også for enkeltmennesket.
Én ting er at det blir lettere å frakte varer og post, samt spre avisinformasjon over det ganske land. Noe annet er at det blir både rimeligere og raskere for vanlige folk å reise lengre strekninger i landet. Det å komme seg ut av bygda, er ikke lenger bare en utopi, men en reell mulighet.
Dette skaper selvsagt rom for dramatikk for de tre hovedpersonene i romanserien, der håp og lengsel om et annet liv kommer i konflikt med samfunnets og eldre generasjoner forventninger.
Rosens hemmelighet er historien om tre menneskers ulike håp og drømmer, om kunsterliv og forventninger.
Gjennom karakteren Erlend forteller også serien om homofiles status i Norge på attenhundretallet. Marte Csandl-Eriksen forteller at fram til 1842 var homofili en dødssynd som ble straffet med brenning på bål. Vel og merke uten at det er registrert noen tilfeller av dette. Antakelig fordi at straffen var så voldsom at folk valgte å leve i skjul og fortie det hele.
Serien handler om slektshemmeligheter, mord og mysterier. Og selvsagt: kjærlighet. For det er håp for karakterene, også for Erlend.
Som Marte Csandl-Eriksen sier: "Kjærligheten beseirer alt!"
Isfolket og Mormors arv
Etter en pause der folk får mulighet til å få bøker signert, og hilse på forfatterne, får vi en helt nydelig sangprestasjon. To musikalske innslag som er hentet fra musikkspillet "Sol av Isfolket", som er basert på Margit Sandemos berømte serie om Isfolket. Passende nok, for i år er det hundre år siden Margit Sandemo ble født, og innslaget er til ære for henne.
Men serietradisjonen etter Margit Sandemo lever heldigvis i beste velgående, noe forfatter Stine Langetangen er et eksempel på. Hun debuterte som serieromanforfatter for ti år siden, og har nå skrevet 57 bøker fordelt på tre serier: Elvestaden, Eikegården og nå Mormors arv. Om har manuskonsulenter sagt: "Tematisk tiltalende, mye varme. Fine erotiske scener." Det siste uttløser en herlig humring blant publikum.
Det er ikke å stikke under en stol at erotikk og kjærlighet spiller en stor rolle i serieromanene.
Serien forteller også om en sterk kvinne som vil noe mer ut av livet sitt. Med andre ord: Mormors arv inneholder akkurat det vi lesere forventer av en romanserie.
Kvinnelige detektivbyrå
Christin Grilstad Prøis har skrevet en rekke bøker og teaterstykker opp gjennom årene, og blant annet romanseriene Cornelia, Livets lenker og Annabella. Hun har også jobbet i årevis med både teater og musikk, noe som ga et høyst originalt og kreativt innslag på serieromanfestivalen.
Med egenskrevet musikk og tre skuespillere på scenen, får vi framført en musikalsk introduksjon av serien Detektivdamene.
Med sang, vinkartong og en skittentøyskurv på scenen, blir seriens tre kvinnelige hovedroller og bakgrunnen for detektivbyrået som skal avsløre utro ektemenn, introdusert.
Innslaget er morsomt, kreativt og gøyalt, og gir meg litt Kjell Aukrust-vibber, slik Solan forteller om Flåklypa.
Jeg koser meg, og det gjør også resten av publikum. Her er stedet Svelvik, der Christin Grilstad Prøis bor, forvandlet til Svalvik. Hvis serien er like snerten som innslaget, har leserne mye godt i vente!
Norske serier er så mangt. Både kjærlighet, spenning, dramatikk og humor. De er skrevet for at leserne skal underholdes, som en såpeopera i bokform. Leser e elsker bøkene, og sluker gjerne flere serier av gangen.
Serieromanen lever i beste velgående, og har vi flaks, blir det en seriefestival neste år også.
Ved å melde deg på nyhetsbrevet, godtar du retningslinjene for personvern. du kan når som helst melde deg av nyhetsbrevet.
Comments