Som barn var bøker mitt tilfluktssted, som voksen ble litteraturen jobb, hobby og livsstil.

​

Jeg var en av de ungene som alltid var syk, og derfor tilbragte jeg store deler av barndommen innendørs. I en alder av elleve hadde jeg lest ut omtrent hele barneavdelingen på det lokale biblioteket. Deretter pløyde jeg meg gjennom voksenavdelingen: Lars Saabye Christensens outsiderkarakterer, Karin Fossums bøker om Konrad Sejer og Jostein Gaarders filosofiske tilnærminger, og hadde livsomveltende leseropplevelser med bøker som Brontës Stormfulle høyder og Isslottet av Vesaas. Ved siden av lesingen, begynte jeg selv å dikte fortellinger. 

 

Det er en gave å kunne glede seg over god litteratur.

​

For meg ble litteraturen et tilfluktssted. En fascinerende verden jeg kunne forsvinne inn i når ting ble for kjedelig eller livet for grått. Jeg var fascinert over hva som gjør bok eller film oppslukende, hvordan de fikk meg til å føle det jeg gjorde: glede, sorg, frykt, kjærlighet. I fortellingene diktet jeg opp verdener jeg selv ønsket å være i. Men det tok slutt i voksenlivet.
 

Litteraturen ble en karrierevei

Jeg studerte Litteraturvitenskap ved NTNU i Trondheim. Der ble jeg redaksjonsmedlem i Riss, tidsskriftet for språk- og litteratur. Og jeg tok fag i kreativ skrivekunst. Etter studiene jobbet jeg et par år som daglig leder i bokhandlerkjeden ARKS filial på Oslo S, før jeg begynte på en lang karriere i Gyldendal. Der jobbet jeg de siste fire årene som redaktør for oversatt skjønnlitteratur, med særlig ansvar for feelgood/underholdningslitteratur. Og oppi alt dette rakk jeg å gifte meg, flytte et par ganger og få to gutter. Det ble ikke mye tid til skriving, for å si det sånn.

​

Det finnes tusen grunner for å skrive, og enda flere påskudd for å la være.

 

Som voksen ble jeg oppslukt av hverdagens stress og krav. Det var alltid en klesvask som måtte settes på, en middag som måtte planlegges. Det ble liten tid til å prioritere egne behov. Det fantes ingen pause. Til slutt ble jeg, som mange andre, utbrent. Litteraturen var det som hjalp meg tilbake. Jeg leste for å øke konsentrasjonen. Jeg skrev for å finne flytsonen.

​

Litterturen ble min måte å ta pause fra hverdagen på, finne flytsonen og gjenfinne kreativiteten.

 

For meg er ikke lesing og skriving bare en hobby, men en nødvendig pause fra hverdagens stress. Det er utøvelse av selvomsorg, og det er selvutvikling: Å skrive utfordrer meg til å bli en bedre skribent og redaktør hver eneste dag.

​

Nå vil jeg hjelpe deg med å finne ditt eget rom og komme i gang med skrivedrømmen.

​

​