Myten om det ensomme forfattergeniet

Tenker du at Forfatteren er et ensomt geni? En som sitter i skrivestuen sin og hamrer løs på tastaturet jevnt og trutt, og først når boken er ferdig presenterer den til omverdenen? Sånn er det som oftest ikke, og det kan redaktører verden over skrive under på.

De aller fleste bøker må gjennom flere runder med redigering før de er ferdige, og alle som skriver kan dra nytte av en ekstern leser.

I dette innlegget deler jeg tanker og råd om hva testlesere, skrivegrupper og redaktører kan bidra med for at ditt manus skal bli best mulig.

Foto: Anna-Julia Granberg / BLUNDERBUSS

Hvorfor trenger jeg som skriver en ekstern leser?

Hvis du noen gang har opplevd å stå fast, vet du kanskje at det kan hjelpe å lufte tankene sine med noen. Mens du snakker, så løsner kanskje noe og alt står klart og tydelig for deg. Denne noen behøver ikke være en redaktør, det kan også være en skrivegruppe som møtes jevnlig eller en testleser. Men hva kan de bidra med?

Det er lett å se seg blind på egen tekst. Dersom du skriver en roman, er det kanskje flere titusener av ord å holde styr på, kanskje parallelle fortellinger og en rekke karakterer.

Det er ikke lett å holde en rød tråd, særlig ikke når du ligger dypt nedgravd i teksten.

Da kan det hjelpe å få et friskt og fremmed blikk på det du har skrevet, noen som kan gå med et friskt og åpent sinn inn i manuset ditt. Den som ikke har kjennskap til teksten kan lettere få et overordnet blikk på den. Hen kan oppdage åpenbare strukturelle feil, se hvor det mangler intensitet eller framdrift, eller hvor karakterene oppleves ufullstendige eller mangler koherens.

Det er viktig å si: Det er ikke deg det er noe feil med dersom teksten oppleves kranglete og kaotisk.

Det er vanlig å bli nærsynt på egen tekst, og det er derfor det kan være nyttig å ha et eksternt blikk på den.

Les også: 5 bøker som setter fyr på kreativiteten

En redaktør bidrar med kunnskap og erfaring

Når du bruker en redaktør, får du ikke bare et nytt blikk på teksten, men du får vedkommendes totalkompetanse på kjøpet.

En redaktør sitter på en unik tekstkompetanse. Hen har lest uttalige manus før, og kjenner til problemene som ofte oppstår i en tekst, og har også en verktøykasse med løsninger som kan være med på å rydde opp i kaoset.

En redaktør sitter også på en markedskompetanse, og vet hvorvidt manuset ditt faktisk kan treffe massene (dersom det er det du er ute etter), en sjangerkompetanse, som gjør at hen ser hvor teksten din ikke svarer til eventuelle leserforventninger.

Men det viktigste: En redaktør kan stille de spørsmålene som hjelper deg ut av en generell krise. For en redaktør finner ikke bare de punktene der skoen trykker, men også potensialet i teksten din. Og hjelper deg med å dempe det som skurrer, og løfte det som er godt.

Når det er sagt, så er en redaktør kun en redaktør, og det er du som selv bestemmer hvordan ditt manus skal være, til syvende og sist.

Les også: Slik bruker jeg Scrivener til å planlegge og gjennomføre manuset mitt

Skrivegrupper kan være god øving i kritikk

En annen måte å få god tilbakemelding på, er å bruke en skrivegruppe. Hvorvidt en skrivegruppe er bra for deg eller ikke, kommer an på. Det kan være sårbart å få andres kritikk på tekst, og derfor er det viktig å ha retningslinjer i skrivegruppen. Det gjelder å være enige i hvordan kritikk leveres og hvordan den mottas.

Et generelt råd til dere som ønsker å opprette en skrivegruppe, er at den som mottar kritikk på teksten forholder seg stille under selve kritikken, og heller notere spørsmål som dukker opp underveis. Så kan disse avklares etterpå.

Grunnen til dette er at det er lett å gå i forsvarposisjon når du får kritikk. Det er helt humant og naturlig, og derfor bør dere sette opp noen grunnregler som hindrer at denne refleksen får fritt spillerom. Gi deg selv tid til å reflektere over det som blir sagt.

Den som gir kritikk bør også ta hensyn til den som har skrevet teksten. Vær så konkret som mulig. Ikke si "dette var bra", og "dette var dårlig." Dette er selvsagt å sette det på spissen, men poenget er at du må forklare hvorfor du tenker at noe ikke fungerer. Still åpne spørsmål som skriveren kan refletere over.

Husk også å rose det som er godt!

Vi er ofte innstilt på å finne feil, det kommer naturlig for oss. Men let også etter det som er godt, og fremhev dette. Du skal ikke rose folk kun for rosens skyld, men ofte er det flere gode ting i en tekst, så øv deg på å finne gullet også.

Det fine med en skrivegruppe, er at det legger press på deg til å måtte levere fra deg tekst, ofte uferdig. Dersom dere i gruppen stoler på hverandre, kan dette senke terskelen for å gjøre feil. Du kan også lære masse av andres betraktninger på egen tekst.

Les også: Slik tar du vare på idéene dine når du er på farta

Testlesere kan gi verdifull tilbakemelding

Mange bruker testlesere på manuset sitt. Dette er ofte noe man gjør før man sender inn til forlag, og her er noen generelle råd om det å bruke en testleser.

Vent med å sende manuset ditt til testlesere inntil du har skrevet så langt som du kommer.

Dette for at du ikke skal bli farget av en testlesers mening før konseptet ditt har satt seg helt. Vent til du har noe konkret du trenger hjelp til, et sted du står fast eller liknende. Noen forfattere sender manuset til testlesere når de har skrevet ferdig andre akt (rundt 75/80 prosent av manuset), slik at de kan få tilbakemelding på leserforventninger og retning før de skriver slutten. Men det finnes mange måter å gjøre dette på, og du må finne din egen vei.

Ikke bruk venner eller nær familie som testlesere.

Med mindre de er erfarne lesere eller profesjonelle skribenter selv. De kommer til å være din personlige heiagjeng, og det er vel og bra, men det er ikke det du trenger. Du trenger noen som kan hjelpe teksten din til å bli bedre. Det er ikke sikkert den personen er tante Gudrun på Gol.

Velg en leser som kan sjangeren din.

Hvis du skriver eksempelvis krim eller romance, kan det være lurt å bruke lesere som er vel befart innen din sjanger. Også om du skriver poesi eller litterært. Hvis du ikke har noen i omgangskretsen din, kan du søke etter ilkesinnende i skrivegrupper eller communitiespå Facebook, Instagram eller liknende.

Gi testleseren en oppgave, så hen vet hva hen skal se etter, alt etter som hva du behøver hjelp til. Det kan være greit for testleseren å ha noe konkret å forholde seg til.

Gi gjerne testleseren din en tidsfrist, men husk at hen gjør dette av egen fri vilje og gratis.

Jeg vil anbefale å sende teksten din til flere testlesere så du kan samle tilbakemeldingene og se om det er flere som sier det samme. Ikke ta alt testleserne sier for god fisk, men om flerparten føler at slutten din rakner, er det et tydelig signal om at du må gjøre noe med den.

Les også: 4 grunner til at romanåpningen din ikke funker

Frykten for å dele tankene med andre

Tekst blir ofte personlig, særlig når du har sittet og skrevet et sted mellom 60 000 — 100 000 ord, i ensomhet i den lille skrivestuen din. Derfor kan det oppleves vanskelig å gi den fra seg, for hva om andre ikke liker det du har skrevet?

Å få kritikk på egen tekst kan føles som et personlig nederlag.

Og enda verre: hva om vedkommende kommer med forslag til endringer som du er helt uenig med?

Husk at teksten er din. Alltid din. Og det er til syvende og sist du som bestemmer hvilke råd du følger. Følg magefølelsen din, men vær åpen og nysgjerrig på andres tilbakemeldinger. Er du usikker på hva folk mener, spør, be dem om å forklare.

Lykke til!

Om du vil ha inspirasjon eller skrivetips, kan du melde deg på Feelgoodbrevet. Det kommer én gang i uka og inneholder også konkrete skriveoppgaver.

Ja! Jeg vil ha inspirasjon og skriveoppgaver!