Hvorfor disser kritikerne Book-Tok?
Forrige uke ble BookTok-bøker disset i beste sendetid på God Morgen Norge (GMN), og indirekte kalt “søppel” av litteraturanmelder i Dagbladet, Cathrine Krøger. Dette er nok et eksempel på den forakten og kunnskapsløsheten som ligger i noen litterære kretser, og er med på å snevre inn rommet for hva litteratur kan og bør være.
Skjønner folk hva BookTok-bøker egentlig er? Og hva gjør det med litteratur-Norge at folk snakker nedsettende om bøker som så mange elsker?
Først: Hva er BookTok?
Skal man tro Catherine Krøger, er alle BookTok-bøker like, men sånn er det ikke. Det er en av grunnene til at så mange ble (mildt sagt) dritsure av dette innslaget.
Men først, for deg som ikke er en del av det store BookTok-selskapet – Hva betyr dette mystiske ordet, egentlig?
BookTok, eller #booktok, vokser ut fra bokmiljøet på SoMe-tjenesten TikTok. På Instagram finner du det tilsvarende bookstagram, og lesere som poster mye om bøker i disse kanalene, kalles ofte BookTokere og Bookstagrammere.
Det er sikkert mange som tror at den eneste forfatteren på BookTok er Colleen Hoover, men det er langt fra sannheten.
BookTokere viser fram en stor variasjon av bøker, og glemte klassikere løftes like gjerne fram som romanser. “Sjangeren” Dark academia” eksploderte gjennom TikTok for et par år siden, der bøker som Den hemmelige historien av Donna Tartt og Catcher in the Rye J. D. Salinger var sentrale. Ikke akkurat romance, dessuten bøker som jeg tipper den nevnte kritikeren hadde bifallet (om hun hadde vært på TikTok).
"Jeg skal ikke kalle det søppel, men det er jo sånn kiosklitteratur, da" – Catherine Krøger, litteraturanmelder i Dagbladet
Forsvar for lesegleden
Noe av det BookTok gjør, og som norske politikere skriker høyt etter, er å skape leseglede.
Bokinfluensere, som @millionsofworlds med sine nesten 300k følgere, eller norske @norwegianbookshelf, som var på God Morgen Norge for å snakke om trenden, har en stor påvirkningskraft på hva folk leser.
I SoMe finner du et stort fellesskap for de som elsker å lese, der det diskuteres flittig om bøker, der man får tips, men også utvidet lesehorisonten sin. SoMe har dermed i stor grad erstattet den gamle “bokklubben” og utvidet begrepet “lesesirkel” til å kunne involvere hvem som helst fra hvor som helst.
For mange romance-lesere er BookTok-fellesskapet et safespace der man kan uttrykke glede over bøkene man elsker uten å få en litterær pekefinger i fjeset.
De holdningene som kom fram på God Morgen Norge, viser at det er behov for å si det åpenbare høyt: Du er okay selv om du leser romantikk.
En annen kritikk mot BookTok som Cathrine Krøger løftet fram, er at folk stort sett leser TIKTOK-bøkene på engelsk, men vi trenger å hegne om det norske språket.
Ok, her er jeg med deg, Cathrine!
La oss se litt på hvorfor det er slik.
Kan du ikke bare lese på norsk?
Samtidig som BookTok ble disset på God Morgen Norge, postet lederen av Den Norske Forfatterforeningen, Bjørn Vatne, en rant på Instagram om at folk leser på engelsk framfor norsk. Dette satte fyr på kommentarfeltet.
Jeg kommer ikke til å gå dypt inn i den debatten, fordi den er mangefasettert, men skal belyse ett synspunkt som dukket opp flere ganger, og som er relevant mht BookTokere:
De bøkene folk vil lese, finnes ikke på norsk.
De aller største trendene på BookTok er romance og romantasy, og det er også disse sjangrene som dominerer de engelske bestselgerlistene i norske bokhandler. Men disse sjangrene er omtrent fraværende i norsk litteratur.
Hvis du elsker romance eller romantasy-sjangrene, er du nesten nødt til å finne dem på engelsk.
For ordens skyld – de siste par årene har flere norske forlag oversatt bestselgende forfattere som Rebecca Yarros, Colleen Hoover og Ali Hazelwood, men norske forfatter er fraværende i disse sjangrene.
De kommersielle forfatterne som ikke skriver krim, skriver stort sett feelgood eller historisk underholdning. Romantikk og romantasy er omtrent ikke-eksisterende. Og jeg tror ikke på at det ikke finnes nordmenn der ute som skriver i disse sjangrene (NB: Jeg skriver selv romantikk, og boken skal ut på Aschehoug senere i år). Så hva er greia?
Ja takk til større bredde på norske utgivelser, og SPESIELT de skrevet av norske forfattere. Tror ikke noe på at vi har så mange dyktige krimforfattere, men at det aldri har dukket opp et godt romance- eller fantasymanus hos forlagene. – @lesespiren
Vil ikke norske forlag ha romantikk og fantasy?
Fra folk som skriver fantasy eller romantasy (les denne bloggposten om du vil vite mer om romantasy), er det en utbredt holdning at norske forlag ikke er interessert i å ta inn manus i denne sjangeren. Men stemmer det?
Fantasy har ofte vært underlagt barn- og ungdom, og dette er områder som har blitt bygget ned i norske forlag de siste årene. Også YA (ungdomsbøker) eller New Adult, har vansker fordi konkurransen mot det engelskspråklige markedet er for stort.
"Jeg kjenner veldig mange norske fantasyforfattere som helt har gitt opp håp om å publisere i Norge, og derfor skriver på engelsk. Forlagene ser svært ned på fantasy med mindre det er for barn, til tross for STORE salgstall på engelsk. Romantasy kan man bare glemme. det er veldig trist." – @karinarmahan
Forfattere som Siri Pettersen, som har solgt verden over med fantasyserier som Ravneringene, viser at det er mulig å få det til.
Contemporary romance eller romcom, som jeg skriver innen, er omtrent ikke-eksisterende. Det nærmeste vi kommer romantikk er serielitteraturen, eller historiske serier, men det har heller ikke særlig høy status blant kritikere (kanskje det Cathrine Krøger vil definere som kiosklitteratur?). Det finnes selvsagt mange ungdomsbøker om kjærlighet.
Min største bekymring er at denne arrogansen mot BookTok-bøker, som skyldes kulturelt snobberi, og som finnes i forlag, foreninger og kritikere, hindrer folk i å skrive akkurat det de vil.
Og er den tanken så merkelig?
Hvis du tenker at norske forlag ikke er interessert uansett, eller at du blir disset i beste sendetid på frokost-TV, så er det ikke sykt fristende å skrive romantikk og fantasy på norsk.
Men jeg er faktisk håpefull.
En håpefull slutt
Det er lov å kritisere bøker som er dårlig skrevet, men slutt med å skjære alle bøker over én kam. Det er kunnskapsløst og foraktfullt. Og det skaper, nok en gang, kritikerforakt blant lesere. Og det er krise i en tid hvor lesing er på vei ned.
Det burde være unødig å skape steile fronter mellom det kommersielle og det litterære, og heller anerkjenne at det finnes kvalitet i alle sjangere, og at bøkene følger ulike kriterier.
Likevel, jeg håper og tror at vi i framtiden vil se flere norske romance- og fantasyforfattere på norske forlag. Det er godt for det litterære mangfoldet, og det er knallbra for å øke oppslutningen rundt norske forfattere og om lesing generelt!
La oss gjøre rommet for litteratur større. Da er det også håp for de norske bøkenes framtid.
Ps. Tenker du at flere burde lese dette? Da setter jeg pris på om du deler saken.
Comments