5 tankesett som kan spenne bein på forfatterdrømmen din

"For noe dritt jeg har skrevet! De kommer bare til å le av meg." Du river arket ut av blokka og kaster det inn i peisen. Mens flammene slikker ivrig og lukten av brent papir brer seg i rommet, tenker du: "Hvem er det vel som gidder å lese mine ord uansett? Jeg har ikke én original tanke i hodet ..."

Er dette noe du kjenner deg igjen i? Impostor syndrome, redselen for at folk avslører deg som en bedrager, er bare et av flere tankesett som kan kverke forfatterdrømmen din for godt. For selvsagt må du ha evner, du må øve og gidde å gjøre jobben med å sette deg ned for å skrive. Men når det kommer til stykket, hjelper det ingenting dersom hjernen din spenner bein på deg rett før målstreken.

Så hvilke tankesett er det du som forfatter bør være obs på dersom du skal ha sjans til å nå forfatterdrømmen?

Tankesett nr. 1 – Redselen for å avsløres som en bedrager

Har du noen gang tenkt tanken: "Hvorfor skal jeg bli utgitt? Snart kommer de til å skjønne at jeg egentlig ikke aner hva jeg driver med ..." Dette er klassiske tanker for deg som sliter med bedragersyndromet. Dette er redselen for at du ikke egentlig kan det du holder på med, og ironisk nok rammer det stort sett folk som vet nøyaktig hva de driver med.

Bedragersyndromet kan selvsagt ramme deg som skriver, men like gjerne deg som allerede er blitt utgitt.

Det kan hindre deg fra å sende inn boken din til forlag, fordi du tenker at du ikke er god nok. Det kan hindre deg fra å promotere deg selv som forfatter, fordi du er redd for å bli avslørt, veid og funnet for lett. Det er et skikkelig setback.

Men det er ikke det eneste tankesettet som kan hindre deg i å nå drømmene dine, for det neste er en av de aller mest vanlige utfordringene en forfatter har.

Tankesett nr. 2 – Perfeksjonisme

Perfeksjonisme ved en av de største mindsetutfordringene en forfatter kan ha. Og den kan virkelig spenne bein på deg. For mange ender dette behovet for å gjøre alt så utrolig perfekt med at manuset havner i en skuff og aldri blir vist til noen.

Perfeksjonisme er det som får deg til å gå tilbake i teksten og korrigere den før det er nødvendig. Det er den som gjør at du flikker på åpningssetningen før du har skrevet mer enn første scene. Det er den som kan hindre deg fra å sende fra deg teksten din til testlesere eller forlag, fordi du "bare skal fikse én ting til."

Det første du skal vite, er at perfeksjonisme er en stressrespons. Vi mennesker vil bli likt, og å høre at noe ikke er godt nok, er skummelt. Vi kan fort tenke at vi ikke er gode nok, og vi blir redde for at vi ikke får være en del av flokken. Det er et primalbehov for oss. Men dette hører ikke hjemme i kreativ sfære.

Skal du gjøre forfatterdrømmen din til virkelighet, må du lære deg å håndtere trangen til å perfeksjonere alt.

Det er selvsagt lettere sagt enn gjort. Men du kan øve på det. Tenke "er dette godt nok nå?"

Men selv om du håndterer perfeksjonisme, er det flere fallgruver på veien.

Tankesett nr. 3 – Redselen for å prøve noe nytt

Redselen for å feile kan også hindre deg i å teste ut nye idéer. Det er denne frykten som får deg til å droppe det usikre, det vågale, og heller går for det trygge. Det som du eller andre forfattere har gjort før, og som du ser at virker. Og det du tror at forlagene vil ha.

Redselen for å feile blir en tvangstrøye for kreativiteten din.

Det er naturlig å være redd for å feile. Du vil være en del av flokken, og det å få et avslag, eller høre at du ikke er god nok, trigger stressnivået ditt.

Men denne redselen gjør at du kanskje skriver innen en sjanger som du egentlig ikke er helt komfortabel med, eller at du safer i skrivestil eller plott. At du tvinger inn troper i fortellingen som egentlig ikke hører hjemme der, eller som du selv ikke liker.

Problemet med dette, er at du ikke skiller deg ut i mengden. Og det er en høy sannsynlighet for at den unike stemmen din ikke kommer fram i teksten.

Ja, forlag er også redde for å tape penger. De safer ofte, og de avslår manus de er redde for at ikke vil tjene dem på noe vis, enten kulturelt eller kommersielt. Og det er fair – de driver også en business. Dette kan jeg skrive under på, og jeg erfarte dette mye da jeg jobbet som redaktør for oversatt skjønnlitteratur i Gyldendal.

Men forlagene ser også etter unike forfatterstemmer. De vil ha folk som forteller en original historie, plott som skiller seg ut, forfattere som evner å skrive tekster som dirrer og som pirrer nysgjerrigheten. Når jeg jobber med forfattere, så er det nettopp dette jeg vil til bunns i. Jeg leter alltid etter potensialet som ligger i den enkelte teksten, for det er alltid noe unikt der. De fleste trenger hjelp til å utvikle plottet, men også til å tro på seg selv.

Husk at ingen har din stemme eller din erfaring. Det er det bare du som har. Så la den skinne gjennom teksten din!

Les også Ida Jackson, Katrine Wessel-Aass og Jordis Mathiassens beste råd til å samle og utvikle idéer.

Tankesett nr. 4 - Du blir livredd for å slette tekst

Er du en som er livredd for å slette tekst du har skrevet? Ok, jeg skjønner deg godt! Du har brukt tid, du har kanskje tenkt ut den formuleringen nøye. Men noen ganger er det likevel ikke riktig for akkurat den teksten du skriver nå.

Hvis du tviholder på dårlig tekst, eller et manus du kommer ingen vei med, så kan du ende opp med å stagnere.

"Men jeg har brukt så lang tid! Jeg har skrevet 60 000 ord allerede!" Ja vel, men de 60 000 ordene hjelper deg ikke dersom de er umotiverte, uten struktur, mangler en rød tråd eller en historie i det hele tatt ... noen ganger er det beste du kan gjøre å legge teksten til side og begynne på noe nytt.

Noen ganger er det nettopp en pause fra teksten nettopp det du trenger – jeg har selv latt prosjekt ligge i et halvt års til et års tid, for deretter å ta det opp igjen og umiddelbart oppdage hva som gjorde at jeg sto fast i utgangspunktet. Det har gitt meg avstand nok til å kutte femti prosent overflødig tekst.

Stol på magefølelsen din – dersom noe ikke kjennes riktig, kan det eneste riktige være å ta en pause.

Hvis du skal fenge lesere og forlag, må du skjerpe teksten din. Noe av det jeg ser aller oftest hos skribenter, er at de skriver inn alt for mye backstory i begynnelsen av romanen. Dette sakker tempoet, og noen ganger blir det overforklarende for leseren. Av og til betyr det at du må kutte skikkelig mye. Noen ganger må du til og med kaste hele manus og begynne helt på nytt igjen.

Bare husk: ingenting du har skrevet er unyttig. Når du skriver, legger du grunnlaget for alt du senere skal skrive. Se på skriving som en treningsøkt. For å bli god til å sprinte, må du legge ut på løpeturer utallige ganger. Du legger sten på sten, og gradvis blir du dyktigere.

Les også: 5 bøker som setter fyr på kreativiteten

Tankesett nr. 5 – Du tror at du er tankesettet ditt

Helt til sist vil jeg bare si: Perfeksjonisme og bedragersyndrom er noe du har, ikke noe du er. Det er lett å blande disse to, og tro på at du er tankene dine, og at de er sanne. Men det er de ikke. De er bare tanker. Og det er mulig å endre tankesett.

Ja, det krever mye jobb, og helt ærlig så er det antakeligvis noe du må jobbe med hele livet, i større og mindre grad. Men jeg lover deg: Den aller beste måten å kverke de negative tankene dine på, er å bli bevisst dem.

Så neste gang du merker at en negativ tanke kommer snikende, som: "Jeg er ikke god nok", eller: "Denne idéen er fullstendig oppbrukt", stans opp og lytt til tanken. Erkjenn den, og spør deg selv: Er denne tanken sann? Eller er det bare en tanke?

Og sist, men ikke minst: Stol på deg selv! Som Jedi no. 1, Obi-Wan Kenobi sier: Trust in the force!

Har du skrevet noe, og er trenger tilbakemelding på teksten din fra en som kommer til å gi deg en ærlig, grundig og støttende tilbakemelding? Da kan du ta kontakt her, eller ta en nærmere titt på tjenestene mine.