Feelgood-stemning til folket
Tirsdag 4.juni gikk arrangementet Feelgood ved fontenen av, en festival i regi av forlagene Aschehoug og Gyldendal. Hva fikk over 200 mennesker til å trekke inn i sola for å høre om Feelgood?
Feelgood-bøker er i vinden. Stadig flere norske forfattere skriver innen sjangeren, og alle de store forlagene har en strategi for å utgi bøker i sjangeren. Og folk leser bøkene - ved siden av krim er dette en sjanger som treffer bestselgerlistene, med forfattere som Lucinda Riley, Jenny Colgan og Kathrine Wessel-Aass. Så da er det kanskje ikke så rart at det stadig popper opp nye arrangementer som dyrker feelgood-sjangeren. Som Feelgood ved fontenen, et samarbeid mellom to av Norges største forlag, Aschehoug og Gyldendal.
Feelgood - hva er det?
Ordet Feelgood har bredt om seg den siste tiden, og bare så det er sagt - det brukes ofte i vid forstand, og dekker alle former for underholdningslitteratur.
Seks forfattere skapte begeistring denne kvelden: Jenny Colgan, Cecilia Klang, Christina Eriksson, Ellen Vahr, Ruth Kvärnström-Jones og Bjørk Matheasdatter. Bare de første av forfatterne skriver innenfor det jeg kategorisk vil kalle "feelgood". De tre neste skriver historiske romaner, og Bjørk Matheasdatter, som er parterapeut og relasjonspedagog, skriver fagbøker. Det feelgood som begrep handler kanskje med andre ord mer om tematikken det snakkes om, og om målgruppen?
Når det gjelder målgruppe, trengte du ikke å tilbringe lang tid i lokalet for å skjønne at det er snakk om kvinner. Det var kanskje fire menn i salen, og to av dem var på jobb for kvelden. Dette er altså litteratur som i all hovedsak snakker til kvinner (NB, jeg vet det er mange menn som leser Feelgood, de er bare ikke så høylydt om det!). Så hva er det med feelgood-litteraturen som fenger oss kvinner?
Feminine verdier i vinden
Feelgoodbøker handler ofte om verdispørsmål - hvem er jeg? Hva vil jeg egentlig med livet mitt? Ofte starter bøkene med dype, personlige kriser - hovedpersonene mister jobben, gjennomgår et samlivsbrudd. Noen ganger handler de om nye sjanser - noen arver en vingård i Sør-Frankrike eller får tilbud om en jobb. Often en kombinasjon a krise og ny sjanse. bøkene kan fortone seg som selvrealisering, et personlig prosjekt.
Feelgoodbøker de handler ofte om felleskap, samhold og verdien av nære relasjoner.
Bjørk Matheasdatter, som er en en kjent og mye lest parterapeut og relasjonspedagog, er god til å sette ord på dette i bøkene sine. Hun uttalte fra scenen at: "kjærlighet er like viktig for oss som lys og varme."
Det å bli elsket, å bli sett for den man virkelig er, er et grunnleggende behov som ligger i oss, med spørsmål som stilles fra vi er spedbarn: "Er du her for meg?".
Dette er spørsmål som vi bærer med oss gjennom livet og som uttrykker et behov for å høre til i en flokk. Bjørk Matheasdatter uttrykte bekymring for den individualistiske vinden som har blåst over verden de siste årene. Men hun merker også at dette er noe som er i ferd med å snu (den observasjonen er jeg enig i!).
Selv om bøkene handler om relasjonelle verdier, handler de ikke bare om kvinner. I Cecilie Klangs bok om Tommy Roos er hovedpersonen en mann som traff høyden i tjueårene (alle kjenner vi en av dem!), som etter et samlivsbrudd får sangtimer i bursdagsgave av sin beste venn. Det blir starten på et nytt vennskap og nye muligheter.
Boken utforsker også hva som skjer når mutte menn som har vansker for å uttrykke følelser (Hei, Stein Torleif Bjella) gjennomgår en krise.
Feelgood og fellesskap
Visste du at dersom du leser mye, så blir du antakelig mer empatisk? Det er det forskning som tilsier, og derfor er det god grunn til å plukke opp bøker. Ved å lese om andres erfaringer blir du bedre rustet til å sette deg inn i andres situasjon fordi du lærer deg at alle har en historie. At det tøffe ytre kan skjule en sårbarhet. Å lese om fortiden, slik man gjør i historiske romaner, lærer deg ikke bare noe om en gitt periode, men gir deg muligheten til å sette din egen historie inn i et historisk perspektiv.
Å lese litteratur som handler om relasjonelle spørsmål, om verdien av et fellesskap, stiller igjen nye spørsmål i oss. Hvilket liv er det jeg ønsker å leve? Hvilke relasjoner har jeg i mitt eget liv? Dette er spørsmål som feelgoodlitteraturen er med på å stille. Så ja, kanskje er det underholding også. Men samtidig kan vi lære hvordan vi kan bli et bedre menneske i den verden vi lever i dag.
Historiske romaner om sterke kvinner
En sjanger som topper besteselgerlistene, og som er gjort kjent gjennpm forfattere som Lucinda Riley, Kate Morton og Katherine Webb, er den historiske romanen. Både Erikson, Kvärnström-Jones og Vahr snakket fra scenen om utgangspunktet deres for å skrive innen denne sjangeren: Et brennende ønske om å fortelle om sterke kvinneskikkelser.
De historiske romanene løfter fram kvinneskikkelser som ellers ikke ville fått noen stemme.
Christina Erikson tar for seg de kvinnelige eierne av godset på Svartå, en bokserie som skal bli på hele 21bøker (!). Da hun kjøpte godset med ektemannen Tomas Erikson (forfatteren av Omgitt av idioter), ble hun kjent med at nesten bare kvinner hadde drevet godset. For henne var dette et kall, en historie som måtte fortelles.
Britiske Ruth Kvärnström-Jones skriver på en trilogi som tar utgangspunkt i kjente historiske bygg i Stockholm, og skriver inn historiske skikkelser. I den første boken, De fabelaktige kvinnene på Grand Hotel, tar hun for seg Wilhelmina Skogh, som fungerte som hotelldirektør for fasjonable Grand Hotel i Stockholm på begynnelsen av 1900-tallet. Du kan lett forestille deg at det ikke var mange kvinner i slike yrker den gangen, og at du måtte ha hatt temmelig kraftig bein i nesa.
Dette er en bok om sterk lederskap, en kvinne som tar rettferdige beslutninger. Det er også en bok om kvinnefelleskap, om de kvinnene som var i kretsen rundt Wilhelmina Skogh.
Bøkene tar oss med inn i verdener som ellers hadde vært lukket for oss.
Ellen Vahr er en av Norges mestselgende feelgoodforfattere. Hun vant Bokhandlerprisen, som virkelig er lesernes pris, for boken Gaven. Denne kvelden snakket hun om Amerika-trilogien, som baserer seg på oldemorens reise over Atlanterhavet for å jobbe for Vanderbilt-familien. Serien har solgt i langt over hundre tusen eksemplarer og har ligget på bestselgerlistene i månedsvis.
Feelgood inspirerer
Det kveldens bøker har til felles, er at de inspirerer. Personene de handler om, legger alle ut på en slags reise, både karrieremessig og personlig. Og de kommer ut på den andre siden som en annen. Denne vissheten om at det er mulig å endre seg, finne en løsning eller vei ut av fastlåste mønster, skaper håp. Så ja, når jeg leser feelgood, så koser jeg meg. Men jeg blir alltid påmint at det er mulig å velge en annen vei. At det er mulig å nærme seg verden med åpenhet, ettertanke og empati. Bøkene gleder meg, og de inspirerer meg. Og slik tror jeg det er for mange som leser feelgood.
Å møte kvinner som lever av å skrive er også en inspirasjon for de av oss som bærer på en skrivedrøm. Ellen Vahr jobbet i over tjue år i finans og forsikring før hun gikk inn for drømmen sin om å bli forfatter på heltid, Jenny Colgan skriver nå to bøker i året, og bruker store deler av tiden sin på å reise verden rundt og promotere for bøkene sine. De viser er at der mulig.
Ikke mistforstå: Det er hardt arbeid å skrive, og svært få greier å leve av å skrive bøker alene. Men vi kvinner er gode til å holde oss selv tilbake. Ikke tørre å gå for drømmen vår. Det er alltid et "om bare". Og er det noe både kveldens forfattere og feelgoodbøker kan gi oss, er det inspirasjonen til nettopp dette: Å tørre å følge drømmen.
Drømmer du om å skrive? Meld deg på nyhetsbrevet mitt for skrivetips og inspirasjon.
Comments